Planlegging, vedtak og utbygging

I 1958 åpnet Ålesund lufthavn, Vigra, Møre og Romsdals, på den tid eneste stamlufthavn. Hensikten var å knyte den nordlige delen av Vestlandet sammen med resten av kongeriket. Åpningen bedret jo selvsagt på forholdene, men likevel lå den nærmeste stamlufthavnen sør for Vigra i Bergen, og de som bodde nord i fylket måtte reise til Trøndelag for å finne et tilsvarende tilbud. Det gikk derfor ikke mange år før det ble klart at nok en lufthavn var nødvendig for å kunne gi et flytilbud som kunne favne flere mennesker, og da spesielt innbyggerne i Romsdalen og på Nordmøre. Det var jo langt fra Vigra i sør til de nordligste delene av Møre og Romsdal på den tiden.

På slutten av 1950-tallet var man fult i gang med planleggingen av en storstilt utviding av det norske stamlufthavnnettverket, et nettverk som skulle knytte vårt langstrakte land enda tettere sammen. Det ble i sammenheng med dette satt ned et eget nasjonalt flyplassutvalg, som skulle veie forskjellige lokasjoner for fremtidige lufthavner opp mot hverandre, og gi sin anbefaling til staten om hvor disse nye lufthavnene skulle ligge. Noenlunde samtidig; på midten av 50-tallet ble det også satt ned et kommunalt flyplassutvalg i Kristiansund, med blant andre Asbjørn Jordahl i spissen.

< På begynnelsen av 1960-tallet nådde problemstillingen i Møre og Romsdal flyplassutvalgets kontor. I hovedsak gikk oppgaven deres ut på å finne den beste plasseringen for en felles lufthavn for Nordmøre og Romsdal. Det var mange alternativer som ble trukket frem, blant annet den gamle tyske krigsflyplassen på Gossen. Man så også tidlig på å bygge ut Hendamyrene på Averøya som et alternativ, samt Freistranda og Osmarka. Man så samtidig en mulighet i å legge den nye lufthavnen nær en av de to byene i regionen – Molde og Kristiansund.

Kristiansund manglet på den tiden veiforbindelse med fastlands-Norge, og var avhengig av fergetransport. Flyplassutvalget så muligheten en flyplass i Kristiansund kunne gi byen med tanke på alternativ transport til fastlandet. Samtidig så de på Molde som et mer sentralt alternativ, som kunne nå reisende både fra sør og nord i fylket. Det endte med at et enstemmig flyplassutvalg den 16. desember 1964 anbefalte utbygging av to lufthavner: Én på Årø i Molde og én ved Kvernberget i Kristiansund. Samtidig anbefalte utvalget også å starte utbyggingen av en felles lufthavn for Harstad og Narvik på Evenes, og en lufthavn på Karmøy utenfor Haugesund.

Anbefalingen ble tatt opp i Stortinget. Daværende samferdselsminister Håkon Kyllingmark tok i stortingsmelding nr. 34 (1967-68) stilling til hvilke av disse prosjektene som skulle prioriteres først. Han mente at Kristiansund-Kvernberget-prosjektet burde få øverste prioritering, siden den samferdselssosiale situasjonen i Kristiansund veide opp for de fordelene Årø-prosjektet måtte ha. Vedtaket om prioritert utbygging av Kvernberget ble gjort i Stortinget den 2. april 1968.

Både før og etter denne vedtekten hadde det vært en lengre strid mellom Molde og Kristiansund om hvem som skulle "få"flyplassen. Mange mente det ikke var rom for to stamlufthavner fordelt på et så lite geografisk område, og at ens respektive alternativ var mye bedreegnet enn det andre. For ordens skyld … dette en strid som fortsatt lever i beste velgående.

Arbeidet med å planere ut området for den nye lufthavnen startet nokså umiddelbart etter vedtaket. Det var Luftfartsverket som stod for selve utbyggingen, og samarbeidet tett med Kristiansund kommune gjennom hele utbyggingsfasen.

Et stort område ved foten av fjellet Kvernberget måtte planeres ut og sprenges for å gjøre plass til det nye anlegget. Det ble lagt opp til en rullebane på 1840 x 45 meter, og det ble i tillegg regulert plass til en ny adkomstvei som skulle gå langs nordsiden av den nye rullebanen. Det var blant annet det lokale entreprenørfirmaet Mekvik Maskin AS som hadde entreprise på veidekke. Totalt brukte de ca. 400 000 m3 masse til sin del av prosjektet.

Romsdalsposten presenterte i 1969 plantegninger av den nye terminalen og driftsbygget, i tillegg til tårnet. Sistnevnte ble ført opp i betong, og var seks etasjer høyt. Ekspedisjonsbygget (terminalen) og driftsbygget ble oppført som elementhus, for å lette arbeidet ved eventuell utviding. Det opprinnelige ekspedisjonsbygget hadde en grunnflate på 700 m2, noe som blant annet inkluderte en ventehall på 200 m2, samt blant annet kontorer, ekspedisjonslokaler, kafeteria og sykerom. Bygget var også inndelt i to avdelinger, hvor man separerte ankommende og avreisende passasjerer.

Driftsbygget ble ført opp i same material som ekspedisjonsbygget, og hadde en grunnflate på 600 m2. Det ble innredet med utrykkningsrom, garasje og verksted, i tillegg til kontorer og spiserom.

Ved ferdigstillingen av lufthavnen i juni 1970 hadde man arbeidet i 18 måneder med utbyggingen. Prosjektets sluttpris kom på 31 millioner 1970-kroner.

• Innsjekk: Senest 1 time før oppsatt avgang
  Krav v. innsjekk: Godkjent sikkerhetskurs ved destinasjonsriggen og helseattest
  
  Ikke tillatt:
  

  • Promille over 0,2 ‰
  • Lighter/lighterbensin
  • Mobiltelefoner
  • Farlig gods (herunder spraybokser, lim, maling, brennbart materiale, alkohol (fastsatt av OLF)

  
  Bagasjeenheter:
  Ingen begrensning på antall, men max. 10 kg/kolli. Bagasjeenheten skal ikke overskride 60x50x30 cm.
  
  (Kilde: heliporten.com, OLF)